tag:blogger.com,1999:blog-11988756792816462812024-02-08T03:13:51.572-08:00Fri luftJeg er en journalist fra Iran som kom til Norge i 20 Oktober 2010. Jeg studerer på norskkurs og lager radiodokumentar også.Sheida Jahanbinhttp://www.blogger.com/profile/04316769342879358929noreply@blogger.comBlogger1125tag:blogger.com,1999:blog-1198875679281646281.post-64642130637671725412011-11-19T11:25:00.001-08:002011-11-19T14:10:19.443-08:00Min første skriving om hjemlandet mitt på norskkurs<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="text-align: justify;">
Først må jeg si at jeg savner hjemlandet mitt veldig mye. Jeg savner fire årstider i Iran. Jeg savner alle gatene og alle menneskene der. Når jeg tenker på Iran, ser jeg mange bilder av glede og lykke i mitt sinn. Jeg også tenker at staten er der. På grunn av staten vi kan ikke bli fri. Vi har ikke trygghet. Når vi var i Iran, tenkte vi som journalister at hverdag kan de arrestere oss.</div>
<div style="text-align: justify;">
Vi har hav, men vi kan ikke svåmme som kvinner. Vi har mange muligheter men vi kan ikke bruke dem. Vi har en diktator at sier hva må vi gjøre og hva må vi ikke gjøre. Vi velger ikke ham, men han sier at vi har en demokratisk regjering. De arresterte mange unge menn og kvinner og sier at vi har den beste regjeringen!</div>
<div style="text-align: justify;">
Mange av journalister og mange av studentene og mange av advokatene er i fengsel nå. Iran er en av verste land for politiske fanger. Jeg og Madyar har mange venner i fengsel i Iran. De bare sa at vi trenger fri valg. De sa at vi liker ikke å ha en mann som president som drept mennesker i hele tida.</div>
<div style="text-align: justify;">
Mennesker i Iran liker å snakke om alt dette, men de kan ikke.</div>
<div style="text-align: justify;">
Foreldrene mine for eksempel, liker ikke å bo i et land med mange statsmenn som bare tenker av trror. De er opprørt av staten fordi de arresterte meg og Madyar da vi var i Iran.</div>
<div style="text-align: justify;">
Vi bare skrev om faktaene, om politiske fanger, om menneskerrettigheter og ...</div>
<div style="text-align: justify;">
Knskje sier dere at hvorfor Sheida skriver noen dårlige tinger fra hjemlandet sitt, men dere må huske at jeg elsker Iran. Jeg elsker alle mennesker der men jag har problem med regjeringen. Hvis vi hadde bra statmenn, kunne vi leve i vårt hjemland.</div>
<div style="text-align: justify;">
Vi har en lav pris på offentlig transport i Iran. Vi kan reise til mange byer med veldig lav pris. Vi har gratis universitet og mange gode ting men for eksempel vi har ikke bra luft fordi Iran er et opptatt land. Vi har ca. 80 milioner innbyggerei Iran og nesten alle familier har bil. Kan dere forestille deres det? Alle gatene er samme som parkering! Alle busser er fulle. Alle bensinstasjoner er fulle av biler.</div>
<div style="text-align: justify;">
Vi har noen store sentre i Iran, men nesten alle mennesker kjøper mat fra små butikker i gatene. I alle nabolager kan vi finne alt som bakeri, tørr-rensing, grønnsakersbutikker, frisører og ...</div>
<div style="text-align: justify;">
Jeg bodde i øst av Tehran, så har jeg mange minner der fra. Jeg har mange venner som var naboene våre og de bor ikke i Iran også.</div>
<div style="text-align: justify;">
Vi har mange skoler i alle nabolag, men de er ikke samme. Hvis du bor i sør Tehran, har du veldig dårlig skole men hvis du bor i nord Tehran, har du mange forskjellige bra skoler. På grunn av det, gikk jeg til skoler fra nord Tehran og jeg var mer enn en time på vei, men det var bra fordi vi brukte skolebuss med skolekamerater.</div>
<div style="text-align: justify;">
Til slutt, når jeg tenker på Iran, har jeg både bra og dårlige minner, men mitt hjerte banker for Iran.</div>
<div style="text-align: justify;">
<br /></div>
</div>Sheida Jahanbinhttp://www.blogger.com/profile/04316769342879358929noreply@blogger.com0